lørdag 28. mars 2015

Rugedag 10

Tiden etter innsett har gått overraskende fort og greit. Jeg har aldri tidligere følt meg så rolig i rugeperioden, og det har vært utrolig deilig. Jeg har faktisk klart å ikke tenke på det hele tiden, men heller tenkt positive tanker - og vært aktiv med ting som er hyggelig. Det kan komme av at det er det siste forsøket vårt, og det at jeg føler at nå har vi gjort alt vi kan. Vi har også gjennomgått fosterhjemskurs, vi har 2 bonusegg på frys, og vi har eggdonasjon i bakhodet. Det er godt å tenke på disse tingene, og vite at vi har flere muligheter i bakhånd.

Nå går jeg imidlertid inn i den verste uken, og er spent på hvordan jeg kommer til å forholde meg til alt nå. Ved tidligere forsøk så har jeg begynt å spotte på dag 10, 12 og 14 - så fra nå av er hver dag uten tegn til spotting en seier.  Og det er utrolig nervepirrende! Vi skal bare være hjemme i påsken, og har så få planer som mulig. Vi skal ta en dag av gangen, og hvis jeg begynner å blø så er det rett i seng... Alt skal være prøvd! Jeg har en god magefølelse - men det har jeg hatt ved nesten hvert eneste forsøk. Og det har feilet noe til de grader! Magefølelsen min er ikke til å stole på! Jeg vet at det ikke er noen vits i å lete etter symptomer, fordi medisinene gir meg mange av de samme symptomene som ved en graviditet. Jeg skal heller ikke teste før testdag, fordi jeg har tatt hcg-støtte som vil gi meg positiv test inntil dagen før testdag. Så her er det bare å smøre seg med en god dose tålmodighet.

Testdag er skjærtorsdag, 2.4.

onsdag 25. mars 2015

Debatten om eggdonasjon

Etter vårt 2. ivf-forsøk (som ble avbrutt på grunn av få egg og ingen befruktning i 2012), så husker jeg vagt at legen nevnte at eggdonasjon kunne være noe for oss. Siden jeg trenger så høye doser for å få frem egg, så forsto jeg det slik at eggene kunne bli skadelidende. Imidlertid så er det ingen som vet om det er noe galt med eggene mine. De blir befruktet som de skal, og ser fine ut - men de vil ikke feste seg. Hvis man skal finne ut om det er noe galt med eggene, så må de gentestes. Det er ulovlig i Norge. Derfor må man gå igjennom assistert befruktning, og håpe på det beste. Det er synd å bruke så mye ressurser på forsøk om eggene ikke er brukbare, synes jeg. Men å reise til det store utland, for å få eggene testet der koster også mye penger, så det har ikke vært aktuelt for oss. Vi har selvfølgelig hatt et håp om at det skulle lykkes for oss, at det bare er et spørsmål om tid - og det håpet har vi fremdeles.
Om vi ikke skulle lykkes denne gangen heller, så kan eggdonasjon være løsningen. Da får jeg oppleve å gå gravid,  og føde. Barnet blir biologisk og sosialt mitt, men ikke genetisk. For mannen min vil det i tillegg være genetisk hans. Om vi velger å bli fosterforeldre, så blir vi kun sosiale foreldre - og vi kan oppleve å miste barnet. Det føler jeg er mer riktig som barn nr. 2 - for jeg vil veldig gjerne være fostermor også.

Eggdonasjon er ikke lovlig i Norge, og legene kan ikke veilede oss videre i en slik prosess. Det betyr at man må finne ut av alt selv, google klinikker i utlandet, lese om andres erfaringer via ulike forum og rett og slett kjenne på magefølelsen...

Hvordan kan man vite om hvilke klinikker som er seriøse, og tar pasientene, donorene og etikken på alvor? Jeg kunne  tenke meg en åpen donor, ikke anonym. Jeg ønsker at barnet skal vite noe om sitt opphav, og at det blir en naturlig del av barnet. Jeg tror anonym donor dessverre er det vanligste i utlandet.
Hvordan vet man at klinikken tester sine donorer på en tilfredstillende måte (for evt. sykdommer)? Må man ta deres ord for det, og håpe det beste? Det synes ikke jeg er greit i forhold til barnet. Det er viktig å vite om sykdommer som kan arves. 

Denne uken har Bioteknologirådets flertall gått inn for å åpne for eggdonasjon i Norge. Det er fantastiske nyheter, men selvfølgelig fremdeles en lang vei å gå før det vil bli en realitet. Jeg er også uenig i flere av betingelsene de setter, men dette får jeg skrive om i et annet innlegg.. Det er iallfall et stort skritt i riktig retning. Hurra!!! Jeg har fulgt debatten med stor interesse og en del frustrasjon i lengre tid. I og med at jeg er en av de kvinnene som kan ha behov for eggdonasjon, så tar jeg mange av ytringene personlig - men det er vel ikke til å unngå. Det er mange tankeløse ytringer der ute, og jeg må bare tåle å stå i stormen.  

Sæddonasjon har vært tillatt i Norge siden 1930-tallet, ifølge Bioteknologirådets nettside. Eggdonasjon er fremdeles ikke lovlig i 2015. At kvinner ikke er likestilt med menn på denne fronten er ikke annet enn underlig og tragisk. Norge henger virkelig langt etter i denne utviklingen. Årlig reiser mange par til utlandet for å få gjennomført eggdonasjon, og jeg har på følelsen at det ikke blir færre par med årene..

Her kan du lese Bioteknologirådets vedtak.






tirsdag 24. mars 2015

Motstridende følelser

Samme dag som jeg fikk satt inn egg, så fødte min beste venninne en liten jente. Det var et koselig sammentreff. Samtidig så minner det meg på det vi ikke får til. Det er vondt å hele tiden ha to motstridende tanker i hodet. På den ene siden så er jeg veldig glad på deres vegne, og jeg unner dem alt godt i livet. På den andre siden kommer tankene om at det er blodig urettferdig, og det faktum at jeg blir veldig lei meg. Det er tungt. Men jeg må få lov til å tenke alle tankene, være sint, lei meg og frustrert - sånn kan jeg komme videre i livet mitt. Jeg vil jo fortsette å omgås alle dem jeg er glad i, til tross for at de får barn.
Etter at vi startet prøvingen har mange venner rukket å få 2 barn, og jeg går bare å venter på at noen skal annonsere tredjemann... Skal innrømme at jeg noen ganger er skrekkslagen på sosiale sammenkomster. Jeg forventer ofte at noen skal fortelle om lykkelige omstendigheter - og jeg lurer på om jeg er klar. Klarer jeg å takle nyheten på en god måte? Jeg gjør jo det der og da, men følelsene som kan dukke opp skremmer meg litt. Tenk at det skulle føles slik å ikke få til og lage barn - det hadde jeg aldri drømt om på forhånd. Jeg trodde at hvis man ikke kan få barn, så er det bare å sette en strek og gå videre i livet som om ingenting har skjedd. Men jeg har lært mye på min vei, og har mye større innsikt nå. Heldigvis.
Jeg gleder meg til å bli kjent med den nye babyen, det er så koselig og samtidig så vanskelig... Men sånn er livet. 

mandag 23. mars 2015

Rugedag 5

Foreløpig så er psyken ganske grei med meg. Jeg klarer i stor grad å tenke gode tanker, og beholde håpet. Jeg har troen. Jeg er en redebygger når jeg går igjennom forsøk. Hodet mitt popper over av inspirasjon og ideér til hus og hjem, hage og ikke minst alt man måtte trenge til en baby. Det føles litt som at alt annet er uvesentlig. Det som er fint med det er at jeg holder hodet opptatt med noe annet enn det som skjer inni kroppen min - for det kan jeg uansett ikke styre. Og man kan bli helt koko av å tenke på det, og det er lett å ende opp i en depressiv tankesirkel. Jeg vet at de negative tankene vil komme jo nærmere jeg kommer testdag, men det gjelder å holde dem på avstand så lenge som mulig.

Jeg kjenner en del på murringer, strekkinger og smerter i mage og rygg etter uttaket. Jeg ble litt overstimulert denne gangen, og hadde forstørrede eggstokker og væskefylte follikler ved innsett - men heldigvis ingen væske i buken. Jeg tok jo ut flere egg enn noen gang, så det er ikke noe rart. Overstimuleringen blir værre av hcg, og nå har jeg satt 2 sprøyter med hcg-støtte de siste dagene så da vil jeg naturligvis kjenne det ganske godt. Sov dårlig i natt på grunn av smerter, og jeg følte det var litt tungt å puste. Magen var stinn og ubehagelig, samt at ryggen verker. Men det er godt og kjenne noe, det gir meg håp. Jeg går fremdeles på mye medisiner, så det er ikke noen vits i å lete etter symptomer på graviditet. Medisinene gir mye av de samme symptomene, som en evt. graviditet vil gjøre. Man må bare være tålmodig, og vente.

Info om forsøket vårt:

  • Dette er vårt 8. ferskforsøk (ICSI), og 7. egginnsett.
  • Dette er vårt siste ferskforsøk. En gang må man sette strek.
  • Klinikk: Maigaard Fertilitetsklinikk Århus/Danmark.
  • Medisiner: Suprecur (nedregulering), Gonal-f 300 ie (stimulering), Pregnyl  10 000 ie (eggløsningssprøyte), samt Prednisolon 15mg (immundempende). 
  • Ultralyd 10. stimulasjonsdag viste 8 follikler på ca. 18 mm, hvorav 6 på høyre side og 2 på venstre side. 
  • Uttak: 10 egg!
  • Befruktning: 6 egg
  • Innsett: 2 egg
  • Frys: 2 egg
  • Medisiner i rugeperioden: Pregnyl (hcg- støtte på dag 2 og 4), Prednisolon 15mg (immundempende), Albyl-e (blodfortynnende), Crinone morgen og kveld (progesteronstøtte).
  • Testdag: 2.4

torsdag 19. mars 2015

Egginnsett

I dag har vi endelig fått satt inn egg! 2 embryoer ble satt inn, og 2 ble fryst. Det er helt fantastisk at vi presterte å få egg på frys også. Nå er det bare å ruge, slappe av noen dager, samt gjøre mye hyggelig. Testdag er om 15 dager, men det skal jeg ikke tenke på nå. Nå skal jeg tenke gode tanker, så må vi bare ta det som det kommer. Vi har nå gjort alt vi kan, og nå er resten opp til eggene og kroppen. 

onsdag 18. mars 2015

Dyrkningsdag 3

Da vi ringte klinikken i morges hadde 6 embryoer blitt til 5 - og det er fremdeles et flott utgangspunkt. Disse dyrkes videre til i morgen, da blir det egginnsett!

Medisiner: 
Prednisolon, 15 mg daglig, har jeg gått på siden sprøytestart, og fortsetter med det.
I dag har jeg startet med Albyl-e (blodfortynnende), samt Crinone (progesteronstøtte) morgen og kveld. 

tirsdag 17. mars 2015

Befruktning

I dag måtte vi ringe klinikken for å få svar på hvordan det har gått med eggene våre etter gårsdagens uttak. Det har gått veldig bra. 8 av 10 egg var modne - og 6 av dem ble befruktet! Det er meget bra! I morgen tidlig må vi ringe laboratoriet igjen for å høre hvordan det går. Det er muligheter for innsett enten i morgen eller  overmorgen. Så langt i prosessen så er resultatene fantastiske. Vi er så glade for det! Det føles lettere å gå igjennom alt dette når man har noen egg å ta av, og ting ser bra ut. 

mandag 16. mars 2015

Egguttak

I dag fikk vi ut hele 10 egg. Vårt beste resultat noensinne! Jeg er utrolig glad og lettet nå. Det er et godt utgangspunkt å jobbe videre med. I morgen får vi beskjed om hvordan det har gått med befruktningen, og det er alltid ulidelig spennende. Egentlig en umenneskelig prosess dette, det er så mye som kan gå galt underveis - men vi tar ingen sorger på forskudd. Forholder oss så rolig og avslappet som mulig til det hele, det er uansett ikke mer vi kan gjøre på nåværende tidspunkt. Det er fantastisk og utrolig at jeg med endometriose og en amh på 4 har prestert dette! 

fredag 13. mars 2015

Meget vellykket ultralyd!

Etter å nedregulert kroppen med nesespray i 17 dager, og deretter stimulert kroppen med hormonsprøyter i 10 dager, så var dagen kommet for å undersøke om medisineringen har hatt noen effekt. Jeg har hatt en god følelse under stimuleringen fordi jeg har kjent at det har skjedd mye i kroppen. Jeg har hatt murringer i ryggen og stikkinger i magen allerede fra 1. stimuleringsdag. Det har jeg aldri opplevd tidligere, og jeg tok det som et godt tegn. Jeg har generelt følt meg stinn og oppblåst i magen, og har gått opp 2-3 kilo. Helt som forventet. Dagens ultralyd viste 8 ganske store follikler (eggposer), på rundt 18 mm. Det betyr at det nærmer seg egguttak! Allerede på mandag så skal vi møte på klinikken for egguthentingen.

Sammenlignet med det forrige forsøket vårt så er dette formidabelt! Den gangen var eggposene veldig små på dette tidspunktet (fra ca. 9-12 mm), og jeg måtte stimulere videre i 4-5 dager ekstra. Og 1 sprøyte koster rundt 1000 kroner, så da blir det fort veldig dyrt! Nå slipper vi unna med 1 sprøyte til. Så på nåværende tidspunkt ser alt veldig lovende ut. 8 eggposer er jo et flott utgangspunkt og jobbe videre ut ifra. Det er jo ingen garanti at det er egg i alle eggposene, og alle egg er jo heller ikke levedyktige.

Endometriosecysten jeg har hatt på venstre side var så og si forduftet.. Uvisst av hvilken grunn. Kanskje den kan ha krympet under antibiotikakuren jeg var igjennom. Det er iallfall utrolig gode nyheter at den har trukket seg tilbake nå! Den har vært der så lenge jeg kan huske, og lager bare krøll!

Dette har vært en skikkelig IVF-dag, med ultralyd, akupunktur, innkjøp av flere medisiner samt planlegging og bestilling av reise og opphold. Siste stimuleringssprøyte settes i kveld, eggløsningssprøyten settes på lørdag - og på søndag vender vi nesen mot Århus:-) Mannen har tatt fri fra jobben, og vi gjør alt dette sammen. Da kan han støtte meg i tykt og tynt, samt ta ansvar når jeg surrer - noe jeg gjør veldig mye når jeg går på disse på medisinene. Jeg trenger virkelig noen som kan tenke klart:-) Jeg håper vi slipper noen nedturer denne gangen.. Håpet er at dette forsøket blir en eneste stor opptur!

Info om forsøket vårt:

  • Dette blir vårt 8. ferskforsøk (ICSI), og 7. egginnsett.
  • Dette er vårt siste forsøk, iallfall med mine egg...
  • Klinikk: Maigaard Fertilitetsklinikk Århus/Danmark.
  • Medisiner: Suprecur (nedregulering), Gonal-f 300 ie (stimulering), Pregnyl  10 000 ie (eggløsningssprøyte), samt Prednisolon 15mg (immundempende). 
  • Ultralyd 10. stimulasjonsdag viste 8 follikler på ca. 18 mm, hvorav 6 på høyre side og 2 på venstre side. 


onsdag 4. mars 2015

Sprøytestart - for 8. gang

Ja, da er vi virkelig igang med det siste forsøket vårt ved Maigaard. I dag ble den første sprøyten satt. Jeg sliter med bivirkningene av nesesprayen som jeg har gått på i snart 3 uker, og har hatt hodepine flere dager i strekk. Utrolig slitsomt, det tapper meg totalt for energi. Håper på bedring av hodepinen nå, siden jeg får hormoner fra i dag. Nå vil jeg, forhåpentligvis, kjenne mer i eggstokkene og ryggen etterhvert. Nå gjelder det å passe på å ta alle medisiner til rett tid, spise sundt og tenke gode tanker. Helst tenke minst mulig på forsøket... Det er lettere sagt enn gjort! Men strikking er redningen min! Da kobler jeg av, og tankene tar nye veier. Håper på litt sol fremover, da griper jeg sjangsen og kommer meg utendørs:-)