onsdag 2. desember 2015

Bare 1 uke til termin!

Ja, nå er det bare 1 uke igjen til termindatoen. Det føles ganske uvirkelig, men det er altså ingen tvil - magen er stoooor og det er en aktiv krabat inni der. Vi er veldig spente, og gleder oss masse. Regner med å gå over termin, så her er det bare å nyte de siste dagene så godt det lar seg gjøre. Formen er faktisk bedre enn på lenge, siden rygg og bekken ble mindre vonde når lillegutt festet hodet i bekkenet. Det er også blitt mye lettere å puste. Alt dette føles godt. Søvn er det så som så med, men jeg ser på det som en øving - regner med krabaten vi venter har sin egen døgnrytme i begynnelsen:-)
Tenk at jeg skulle få oppleve å vente på baby i adventstiden, årets fineste tid. Helt herlig:-)

Adventstiden er en tid for oss alle, men den kan føles ekstremt tung for dem som er ufrivillig barnløse. Det er jo på mange måter barnas tid, med mange aktiviteter for barnefamiliene. Man føler seg lett utenfor, og det kan være tungt å ikke få dele sine gleder med et barn. Få videreføre sine beste barndomsminner og -gleder. Jeg har pleid å trosse sorgene og arrangert juleverksted hvert år, med eller uten barn. Det er sosialt og hyggelig, og det er viktig å ikke isolere seg for mye - noe som er veldig lett å gjøre. Så får man heller kjenne litt på sorgen og ensomheten etter sammenkomsten.. Jeg tror det er viktig å gi seg lov til å kjenne på alle følelsene.

God adventstid til dere alle.

torsdag 12. november 2015

Uke 36

Svangerskapsuke 36 og kun 1 måned til termin! Alt har forløpt som det skal, og ingen komplikasjoner har oppstått. Jeg er sykmeldt og kan lytte til kroppen, og da går alt så mye bedre. Jeg nyter denne tiden, selv om det også er slitsomt. Dette har vi ventet så lenge på, og klarer bare å glede oss over at vi endelig har lykkes. Det blir magisk å få møte lillegutt.. Vi kan nesten ikke tro det er sant, men vi kjenner jo tydelige bevegelser, og vi har jo sett ham på ultralyd. Magen vokser og dagene flyr avgårde! Trodde aldri det skulle gå så fort.. Det aller meste er klart her hjemme, vi har vært så ivrige og har vært tidlig ute med innkjøp. Vi tenkte at nå koser vi oss med dette, og hvis det mot formodning ikke skulle gå bra, så får vi selge det igjen. Vi har kjøpt veldig mye brukt, og har også arvet masse klær og utstyr av alle vennene vår som har barn. Og det kommer godt med når man har brukt så mye penger på å lage barn! Det er ingen spøk å oppleve ufrivillig barnløshet. Det er en stor sorg, og det er ekstremt vanskelig å sette strek for prøvingen. Det er også tungt å oppleve at andre overhodet ikke forstår. Man må ha kjent det på kroppen for å forstå hvordan det føles.

tirsdag 21. juli 2015

Uke 20 og halvveis!

Kjenner det er på tide med en oppdatering - jeg er jo faktisk halvveis i svangerskapet! Og det med egne gener til og med.. Ikke at det er så viktig, men jeg kjenner jo på urinstinktet - og må innrømme at det føles godt. Jeg hadde jo blitt like glad i barnet om jeg hadde adoptert et egg fra en annen kvinne, men det er noe med slektsarven. Nå får jeg forhåpentligvis gleden av å føre den videre, slik som kvinner før meg i ualminnelige tider har gjort. Litt rart at disse følelsene er såpass sterke, det betyr jo egentlig så lite! Det har nok mye med tradisjon og gjøre, samt at eggdonasjon fremdeles er ulovlig i Norge. Noe jeg bare ikke kan forstå. Men bioteknologinemda og politikerne er iallfall på gli, og det er positivt. Så må vi fortsette å jobbe for økt åpenhet og kunnskap om ufrivillig barnløshet - noe jeg har tenkt å fortsette og gjøre gjennom foreningen Ønskebarn.

Det er forresten en liten gutt som vokser i magen:-) Jeg skal bli mamma<3

torsdag 11. juni 2015

Uke 14

Ja, da har vi faktisk rundet 14 uker. Det er nesten ikke til å tro.. Jeg har ikke ord som kan beskrive det - det er bare helt fantastisk. I uke 12 var vi på ultralyd igjen, og fikk se en liten en som turnet opp-ned. Det er bare å ta en dag av gangen, krysse fingrene - og nyte det til fulle!

tirsdag 21. april 2015

Bankende hjerte

I går var vi på tidlig ultralyd, og fikk se et bankende hjerte. Tenk at vi fikk oppleve det! Nå er det iallfall større sjangser for at det skal gå bra, selv om det fremdeles er veldig tidlig. Det er jo bare uke 7. Men vi velger å tenke positivt - klart vi skal bli foreldre nå:-) 

Jeg kommer ikke til å skrive noe om selve svangerskapet, for dette er hverken en gravideblogg eller mammablogg. Det er en blogg om ufrivillig barnløshet. Men jeg vil oppdatere om hvordan det går med oss, siden det er en del av våre erfaringer i prosessen mot ønskebarnet. 

torsdag 2. april 2015

Rugedag 15: testdag

Testen viste faktisk 2 streker! Kan det være mulig? Jeg er veldig forundret, og selvfølgelig kjempeglad! Samtidig så er jeg realist, og vet at det er veldig tidlig... Mye som kan skje..
Tenk om jeg skal få oppleve å bli mamma likevel. Kanskje til og med med egne egg.. Det hadde jeg nesten gitt opp. Jeg får bare ta en dag av gangen, og håpe det beste.. Det er uansett ingenting jeg får gjort fra eller til. Minner meg stadig på det som sykepleieren på Maigaard sa til meg ved innsett: du kan ikke gjøre noe feil.  Jeg føler dessuten at jeg har gjort alt jeg kan nå. Nå er det opp til naturen å avgjøre.

Dette var iallfall en super start på påsken, og jeg nyter hvert øyeblikk så godt jeg kan! :-)

Info om forsøket vårt:

  • Dette er vårt 8. ferskforsøk (ICSI), og 7. egginnsett.
  • Dette er vårt siste ferskforsøk. En gang må man sette strek.
  • Klinikk: Maigaard Fertilitetsklinikk Århus/Danmark.
  • Medisiner: Suprecur (nedregulering), Gonal-f 300 ie (stimulering), Pregnyl  10 000 ie (eggløsningssprøyte), samt Prednisolon 15mg (immundempende). 
  • Ultralyd 10. stimulasjonsdag viste 8 follikler på ca. 18 mm, hvorav 6 på høyre side og 2 på venstre side. 
  • Uttak: 10 egg!
  • Befruktning: 6 egg
  • Innsett: 2 egg
  • Frys: 2 egg
  • Medisiner i rugeperioden: Pregnyl (hcg- støtte på dag 2 og 4), Prednisolon 15mg (immundempende), Albyl-e (blodfortynnende), Crinone morgen og kveld (progesteronstøtte).
  • Testdag: 2.4: positiv test!!!
  • Medisiner etter positiv test: trapper ned Prednisolon, Albyl-E til uke 10+6 og Crinone (1 dose daglig) til 10+6.

lørdag 28. mars 2015

Rugedag 10

Tiden etter innsett har gått overraskende fort og greit. Jeg har aldri tidligere følt meg så rolig i rugeperioden, og det har vært utrolig deilig. Jeg har faktisk klart å ikke tenke på det hele tiden, men heller tenkt positive tanker - og vært aktiv med ting som er hyggelig. Det kan komme av at det er det siste forsøket vårt, og det at jeg føler at nå har vi gjort alt vi kan. Vi har også gjennomgått fosterhjemskurs, vi har 2 bonusegg på frys, og vi har eggdonasjon i bakhodet. Det er godt å tenke på disse tingene, og vite at vi har flere muligheter i bakhånd.

Nå går jeg imidlertid inn i den verste uken, og er spent på hvordan jeg kommer til å forholde meg til alt nå. Ved tidligere forsøk så har jeg begynt å spotte på dag 10, 12 og 14 - så fra nå av er hver dag uten tegn til spotting en seier.  Og det er utrolig nervepirrende! Vi skal bare være hjemme i påsken, og har så få planer som mulig. Vi skal ta en dag av gangen, og hvis jeg begynner å blø så er det rett i seng... Alt skal være prøvd! Jeg har en god magefølelse - men det har jeg hatt ved nesten hvert eneste forsøk. Og det har feilet noe til de grader! Magefølelsen min er ikke til å stole på! Jeg vet at det ikke er noen vits i å lete etter symptomer, fordi medisinene gir meg mange av de samme symptomene som ved en graviditet. Jeg skal heller ikke teste før testdag, fordi jeg har tatt hcg-støtte som vil gi meg positiv test inntil dagen før testdag. Så her er det bare å smøre seg med en god dose tålmodighet.

Testdag er skjærtorsdag, 2.4.

onsdag 25. mars 2015

Debatten om eggdonasjon

Etter vårt 2. ivf-forsøk (som ble avbrutt på grunn av få egg og ingen befruktning i 2012), så husker jeg vagt at legen nevnte at eggdonasjon kunne være noe for oss. Siden jeg trenger så høye doser for å få frem egg, så forsto jeg det slik at eggene kunne bli skadelidende. Imidlertid så er det ingen som vet om det er noe galt med eggene mine. De blir befruktet som de skal, og ser fine ut - men de vil ikke feste seg. Hvis man skal finne ut om det er noe galt med eggene, så må de gentestes. Det er ulovlig i Norge. Derfor må man gå igjennom assistert befruktning, og håpe på det beste. Det er synd å bruke så mye ressurser på forsøk om eggene ikke er brukbare, synes jeg. Men å reise til det store utland, for å få eggene testet der koster også mye penger, så det har ikke vært aktuelt for oss. Vi har selvfølgelig hatt et håp om at det skulle lykkes for oss, at det bare er et spørsmål om tid - og det håpet har vi fremdeles.
Om vi ikke skulle lykkes denne gangen heller, så kan eggdonasjon være løsningen. Da får jeg oppleve å gå gravid,  og føde. Barnet blir biologisk og sosialt mitt, men ikke genetisk. For mannen min vil det i tillegg være genetisk hans. Om vi velger å bli fosterforeldre, så blir vi kun sosiale foreldre - og vi kan oppleve å miste barnet. Det føler jeg er mer riktig som barn nr. 2 - for jeg vil veldig gjerne være fostermor også.

Eggdonasjon er ikke lovlig i Norge, og legene kan ikke veilede oss videre i en slik prosess. Det betyr at man må finne ut av alt selv, google klinikker i utlandet, lese om andres erfaringer via ulike forum og rett og slett kjenne på magefølelsen...

Hvordan kan man vite om hvilke klinikker som er seriøse, og tar pasientene, donorene og etikken på alvor? Jeg kunne  tenke meg en åpen donor, ikke anonym. Jeg ønsker at barnet skal vite noe om sitt opphav, og at det blir en naturlig del av barnet. Jeg tror anonym donor dessverre er det vanligste i utlandet.
Hvordan vet man at klinikken tester sine donorer på en tilfredstillende måte (for evt. sykdommer)? Må man ta deres ord for det, og håpe det beste? Det synes ikke jeg er greit i forhold til barnet. Det er viktig å vite om sykdommer som kan arves. 

Denne uken har Bioteknologirådets flertall gått inn for å åpne for eggdonasjon i Norge. Det er fantastiske nyheter, men selvfølgelig fremdeles en lang vei å gå før det vil bli en realitet. Jeg er også uenig i flere av betingelsene de setter, men dette får jeg skrive om i et annet innlegg.. Det er iallfall et stort skritt i riktig retning. Hurra!!! Jeg har fulgt debatten med stor interesse og en del frustrasjon i lengre tid. I og med at jeg er en av de kvinnene som kan ha behov for eggdonasjon, så tar jeg mange av ytringene personlig - men det er vel ikke til å unngå. Det er mange tankeløse ytringer der ute, og jeg må bare tåle å stå i stormen.  

Sæddonasjon har vært tillatt i Norge siden 1930-tallet, ifølge Bioteknologirådets nettside. Eggdonasjon er fremdeles ikke lovlig i 2015. At kvinner ikke er likestilt med menn på denne fronten er ikke annet enn underlig og tragisk. Norge henger virkelig langt etter i denne utviklingen. Årlig reiser mange par til utlandet for å få gjennomført eggdonasjon, og jeg har på følelsen at det ikke blir færre par med årene..

Her kan du lese Bioteknologirådets vedtak.






tirsdag 24. mars 2015

Motstridende følelser

Samme dag som jeg fikk satt inn egg, så fødte min beste venninne en liten jente. Det var et koselig sammentreff. Samtidig så minner det meg på det vi ikke får til. Det er vondt å hele tiden ha to motstridende tanker i hodet. På den ene siden så er jeg veldig glad på deres vegne, og jeg unner dem alt godt i livet. På den andre siden kommer tankene om at det er blodig urettferdig, og det faktum at jeg blir veldig lei meg. Det er tungt. Men jeg må få lov til å tenke alle tankene, være sint, lei meg og frustrert - sånn kan jeg komme videre i livet mitt. Jeg vil jo fortsette å omgås alle dem jeg er glad i, til tross for at de får barn.
Etter at vi startet prøvingen har mange venner rukket å få 2 barn, og jeg går bare å venter på at noen skal annonsere tredjemann... Skal innrømme at jeg noen ganger er skrekkslagen på sosiale sammenkomster. Jeg forventer ofte at noen skal fortelle om lykkelige omstendigheter - og jeg lurer på om jeg er klar. Klarer jeg å takle nyheten på en god måte? Jeg gjør jo det der og da, men følelsene som kan dukke opp skremmer meg litt. Tenk at det skulle føles slik å ikke få til og lage barn - det hadde jeg aldri drømt om på forhånd. Jeg trodde at hvis man ikke kan få barn, så er det bare å sette en strek og gå videre i livet som om ingenting har skjedd. Men jeg har lært mye på min vei, og har mye større innsikt nå. Heldigvis.
Jeg gleder meg til å bli kjent med den nye babyen, det er så koselig og samtidig så vanskelig... Men sånn er livet. 

mandag 23. mars 2015

Rugedag 5

Foreløpig så er psyken ganske grei med meg. Jeg klarer i stor grad å tenke gode tanker, og beholde håpet. Jeg har troen. Jeg er en redebygger når jeg går igjennom forsøk. Hodet mitt popper over av inspirasjon og ideér til hus og hjem, hage og ikke minst alt man måtte trenge til en baby. Det føles litt som at alt annet er uvesentlig. Det som er fint med det er at jeg holder hodet opptatt med noe annet enn det som skjer inni kroppen min - for det kan jeg uansett ikke styre. Og man kan bli helt koko av å tenke på det, og det er lett å ende opp i en depressiv tankesirkel. Jeg vet at de negative tankene vil komme jo nærmere jeg kommer testdag, men det gjelder å holde dem på avstand så lenge som mulig.

Jeg kjenner en del på murringer, strekkinger og smerter i mage og rygg etter uttaket. Jeg ble litt overstimulert denne gangen, og hadde forstørrede eggstokker og væskefylte follikler ved innsett - men heldigvis ingen væske i buken. Jeg tok jo ut flere egg enn noen gang, så det er ikke noe rart. Overstimuleringen blir værre av hcg, og nå har jeg satt 2 sprøyter med hcg-støtte de siste dagene så da vil jeg naturligvis kjenne det ganske godt. Sov dårlig i natt på grunn av smerter, og jeg følte det var litt tungt å puste. Magen var stinn og ubehagelig, samt at ryggen verker. Men det er godt og kjenne noe, det gir meg håp. Jeg går fremdeles på mye medisiner, så det er ikke noen vits i å lete etter symptomer på graviditet. Medisinene gir mye av de samme symptomene, som en evt. graviditet vil gjøre. Man må bare være tålmodig, og vente.

Info om forsøket vårt:

  • Dette er vårt 8. ferskforsøk (ICSI), og 7. egginnsett.
  • Dette er vårt siste ferskforsøk. En gang må man sette strek.
  • Klinikk: Maigaard Fertilitetsklinikk Århus/Danmark.
  • Medisiner: Suprecur (nedregulering), Gonal-f 300 ie (stimulering), Pregnyl  10 000 ie (eggløsningssprøyte), samt Prednisolon 15mg (immundempende). 
  • Ultralyd 10. stimulasjonsdag viste 8 follikler på ca. 18 mm, hvorav 6 på høyre side og 2 på venstre side. 
  • Uttak: 10 egg!
  • Befruktning: 6 egg
  • Innsett: 2 egg
  • Frys: 2 egg
  • Medisiner i rugeperioden: Pregnyl (hcg- støtte på dag 2 og 4), Prednisolon 15mg (immundempende), Albyl-e (blodfortynnende), Crinone morgen og kveld (progesteronstøtte).
  • Testdag: 2.4

torsdag 19. mars 2015

Egginnsett

I dag har vi endelig fått satt inn egg! 2 embryoer ble satt inn, og 2 ble fryst. Det er helt fantastisk at vi presterte å få egg på frys også. Nå er det bare å ruge, slappe av noen dager, samt gjøre mye hyggelig. Testdag er om 15 dager, men det skal jeg ikke tenke på nå. Nå skal jeg tenke gode tanker, så må vi bare ta det som det kommer. Vi har nå gjort alt vi kan, og nå er resten opp til eggene og kroppen. 

onsdag 18. mars 2015

Dyrkningsdag 3

Da vi ringte klinikken i morges hadde 6 embryoer blitt til 5 - og det er fremdeles et flott utgangspunkt. Disse dyrkes videre til i morgen, da blir det egginnsett!

Medisiner: 
Prednisolon, 15 mg daglig, har jeg gått på siden sprøytestart, og fortsetter med det.
I dag har jeg startet med Albyl-e (blodfortynnende), samt Crinone (progesteronstøtte) morgen og kveld. 

tirsdag 17. mars 2015

Befruktning

I dag måtte vi ringe klinikken for å få svar på hvordan det har gått med eggene våre etter gårsdagens uttak. Det har gått veldig bra. 8 av 10 egg var modne - og 6 av dem ble befruktet! Det er meget bra! I morgen tidlig må vi ringe laboratoriet igjen for å høre hvordan det går. Det er muligheter for innsett enten i morgen eller  overmorgen. Så langt i prosessen så er resultatene fantastiske. Vi er så glade for det! Det føles lettere å gå igjennom alt dette når man har noen egg å ta av, og ting ser bra ut. 

mandag 16. mars 2015

Egguttak

I dag fikk vi ut hele 10 egg. Vårt beste resultat noensinne! Jeg er utrolig glad og lettet nå. Det er et godt utgangspunkt å jobbe videre med. I morgen får vi beskjed om hvordan det har gått med befruktningen, og det er alltid ulidelig spennende. Egentlig en umenneskelig prosess dette, det er så mye som kan gå galt underveis - men vi tar ingen sorger på forskudd. Forholder oss så rolig og avslappet som mulig til det hele, det er uansett ikke mer vi kan gjøre på nåværende tidspunkt. Det er fantastisk og utrolig at jeg med endometriose og en amh på 4 har prestert dette! 

fredag 13. mars 2015

Meget vellykket ultralyd!

Etter å nedregulert kroppen med nesespray i 17 dager, og deretter stimulert kroppen med hormonsprøyter i 10 dager, så var dagen kommet for å undersøke om medisineringen har hatt noen effekt. Jeg har hatt en god følelse under stimuleringen fordi jeg har kjent at det har skjedd mye i kroppen. Jeg har hatt murringer i ryggen og stikkinger i magen allerede fra 1. stimuleringsdag. Det har jeg aldri opplevd tidligere, og jeg tok det som et godt tegn. Jeg har generelt følt meg stinn og oppblåst i magen, og har gått opp 2-3 kilo. Helt som forventet. Dagens ultralyd viste 8 ganske store follikler (eggposer), på rundt 18 mm. Det betyr at det nærmer seg egguttak! Allerede på mandag så skal vi møte på klinikken for egguthentingen.

Sammenlignet med det forrige forsøket vårt så er dette formidabelt! Den gangen var eggposene veldig små på dette tidspunktet (fra ca. 9-12 mm), og jeg måtte stimulere videre i 4-5 dager ekstra. Og 1 sprøyte koster rundt 1000 kroner, så da blir det fort veldig dyrt! Nå slipper vi unna med 1 sprøyte til. Så på nåværende tidspunkt ser alt veldig lovende ut. 8 eggposer er jo et flott utgangspunkt og jobbe videre ut ifra. Det er jo ingen garanti at det er egg i alle eggposene, og alle egg er jo heller ikke levedyktige.

Endometriosecysten jeg har hatt på venstre side var så og si forduftet.. Uvisst av hvilken grunn. Kanskje den kan ha krympet under antibiotikakuren jeg var igjennom. Det er iallfall utrolig gode nyheter at den har trukket seg tilbake nå! Den har vært der så lenge jeg kan huske, og lager bare krøll!

Dette har vært en skikkelig IVF-dag, med ultralyd, akupunktur, innkjøp av flere medisiner samt planlegging og bestilling av reise og opphold. Siste stimuleringssprøyte settes i kveld, eggløsningssprøyten settes på lørdag - og på søndag vender vi nesen mot Århus:-) Mannen har tatt fri fra jobben, og vi gjør alt dette sammen. Da kan han støtte meg i tykt og tynt, samt ta ansvar når jeg surrer - noe jeg gjør veldig mye når jeg går på disse på medisinene. Jeg trenger virkelig noen som kan tenke klart:-) Jeg håper vi slipper noen nedturer denne gangen.. Håpet er at dette forsøket blir en eneste stor opptur!

Info om forsøket vårt:

  • Dette blir vårt 8. ferskforsøk (ICSI), og 7. egginnsett.
  • Dette er vårt siste forsøk, iallfall med mine egg...
  • Klinikk: Maigaard Fertilitetsklinikk Århus/Danmark.
  • Medisiner: Suprecur (nedregulering), Gonal-f 300 ie (stimulering), Pregnyl  10 000 ie (eggløsningssprøyte), samt Prednisolon 15mg (immundempende). 
  • Ultralyd 10. stimulasjonsdag viste 8 follikler på ca. 18 mm, hvorav 6 på høyre side og 2 på venstre side. 


onsdag 4. mars 2015

Sprøytestart - for 8. gang

Ja, da er vi virkelig igang med det siste forsøket vårt ved Maigaard. I dag ble den første sprøyten satt. Jeg sliter med bivirkningene av nesesprayen som jeg har gått på i snart 3 uker, og har hatt hodepine flere dager i strekk. Utrolig slitsomt, det tapper meg totalt for energi. Håper på bedring av hodepinen nå, siden jeg får hormoner fra i dag. Nå vil jeg, forhåpentligvis, kjenne mer i eggstokkene og ryggen etterhvert. Nå gjelder det å passe på å ta alle medisiner til rett tid, spise sundt og tenke gode tanker. Helst tenke minst mulig på forsøket... Det er lettere sagt enn gjort! Men strikking er redningen min! Da kobler jeg av, og tankene tar nye veier. Håper på litt sol fremover, da griper jeg sjangsen og kommer meg utendørs:-)

mandag 23. februar 2015

Og Mamma, Mia? Historien om et fosterbarn

Det finnes ikke så mange bøker som omhandler emnet ufrivillig barnløshet, iallfall ikke på norsk. På Ønskebarns forum står det litt om ulike anbefalte bøker om emnet, men jeg har foreløbig ikke lest noen selv.

Jeg ble imidlertid anbefalt å lese boken Og Mamma, Mia? Historien om et fosterbarn, av en av deltagerne på PRIDE-kurset vi tok i høst. Boka omhandler jo ikke ufrivillig barnløshet, men den gir et innblikk i hvordan det kan være å bli, og leve som fosterbarn. Det er nyttig lesning for oss som må begynne å se for oss veien videre, uten det genetiske/biologiske barnet. Dette er en lettlest og veldig engasjerende bok, som er vanskelig å legge fra seg. Ikke fritt for at tårene trillet heller...

Fra boken:
Vi følger Mia fra hun blir hentet fra moren, kommer i institusjon, mens hun venter på det riktige fosterhjemmet, og hvordan hun bor der. Vi får innblikk i samværet mellom mor og Mia, om behandlingen av saken i Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker, og hvordan livet hennes endrer seg.

Og Mamma, Mia? Historien om et fosterbarn
Liv H Wiborg 
Kolofon Forlag 2011

Ved å lese boken får man økt forståelse og kunnskap om hvordan fosterbarn har det, og hvordan de tenker og reagerer.
Kan varmt anbefales! God lesning!

søndag 22. februar 2015

Kafétreff for ufrivillig barnløse

I morgen, mandag 23. februar kl. 18.00, er det kafétreff for ufrivillig barnløse i Oslo:-) Kom, kom, om du er i nærheten! Jeg kommer, og gleder meg til å snakke med andre likesinnede. Vi møtes på Peppes Pizza, Karl Johans gate 1, hvor bord er reservert for oss.

Ønskebarn - foreningen for fertilitet og barnløshet arrangerer treffet, og stiller med noen representanter fra foreningen samt en fra fosterhjemstjenesten i Oslo, som kan svare på spørsmål om noen er interessert i dette temaet. Ellers er agendaen helt åpen.
Det pleier å være veldig hyggelig, og ofte til stor hjelp å møte andre i samme/lignende situasjon. Vi har ofte mye å prate om!

Invitasjon til treffet finner her (Ønskebarns nettside) og her (Facebook).







lørdag 21. februar 2015

Nytt forsøk - nye muligheter!

Da er vi igang med et nytt forsøk ved Maigaard Fertilitetsklinikk. Det blir det 8. påbegynte ferskforsøket. Nå har jeg gått en uke på nesespray, og bivirkningene har ikke latt vente på seg. Jeg blir fort sliten, og er veldig trøtt. Alt går i halvt tempo, og jeg føler det som om jeg går i en døs. Det er veldig slitsomt. Håper jeg slipper den grusomme hodepinen denne gangen, den slår meg helt ut.
Dette er det siste forsøket i en 3-pack, og det skremmer meg. Hvis vi ikke lykkes nå, hva skal vi gjøre da? Men nå er det positiv tankegang som gjelder, og ikke ta noen sorger på forskudd. Vi kan jo faktisk lykkes!

tirsdag 20. januar 2015

Testresultatene er kommet!

Resultatet fra testene vi har fått utført ved Serumklinikken i Hellas er klare, og jeg fikk utslag på en av testene! Det betyr at jeg har en infeksjon i livmoren, som nå skal behandles med antibiotika. Jeg er veldig glad for at jeg fikk dette resultatet, fordi det gir meg nytt håp om å lykkes. Jeg føler nå at jeg er på riktig vei, også følelsesmessig - ny motivasjon, og nytt håp kommer litt etter litt... Og det er jo fantastisk! Assistert befruktning krever fullt fokus! Store ressurser er jo i sving - man kan ikke gå inn i det som pessimist.

Du kan lese mer om de ulike testene de tilbyr her:

Det er mange leger som ikke støtter disse testene, men klinikken har god erfaring med dem. Jeg har forstått det sånn at mange av infeksjonene som de avdekker, ikke slår ut på tester de utfører her i Norge for eksempel.
For oss så er det viktig å ha prøvd alt, så dette er absolutt et skritt i riktig retning. 

søndag 11. januar 2015

Ventetid..

Det er mye venting når man er ufrivillig barnløs, og er igang med utredning og assistert befruktning. Man blir vant til å vente mye og være tålmodig - ting tar tid. Ofte lang tid. Først skal man prøve på egen hånd 1 år, før man har krav på utredning. Deretter venter man på at sykehuset mottar henvisning, og man venter på forsamtale. Så venter man for å kunne starte opp forsøk. Jeg har kun hatt lange regimer, og er vant til at forsøkene tar lang tid - gjerne opptil et par måneder. Da sprayes det, stikkes det og medisineres en hel del, før det til slutt er tid for egguttak. Etter uttaket venter man på beskjed om noen av eggene har overlevd, og hvor mange som evt. er befruktet. Deretter dyrkes eggene i varmeskap, og man venter på beskjed om de har delt seg som forventet. Da blir det tid for egginnsett. Da går man inn i den verste perioden, synes jeg - rugetiden. Den varer ca. 14 dager, og avsluttes med mensen...,  eller hvis man er heldig: positiv graviditetstest! Jeg har opplevd å få positiv graviditetstest 1 gang. Men jeg blødde. Jeg tok blodprøver med et par dagers mellomrom, og hcg-verdiene var dessverre synkende. Graviditetstestene fortsatte å vise positivt resultat ganske mange dager, til tross for at forsøket ble negativt.

I disse dager planlegger vi vårt 3. forsøk ved Maigaard Fertilitetsklinikk i Danmark. Det blir vårt 7. egginnsett, hvis vi lykkes i å komme så langt. Vi venter på prøvesvar fra Serum-klinikken i Athen, om jeg har en infeksjon i livmoren eller ikke. Hvis jeg har det, skal jeg gjennom behandling før forsøket. Så nå bare venter vi...

lørdag 3. januar 2015

Nytt år - nye muligheter?

Da skriver vi 2015, og vi har prøvd å få barn i 5 år. Mange har prøvd lenger enn oss, og mange av dem igjen har lykkes til slutt. Jeg forsøker å starte det nye året med ny motivasjon for et nytt forsøk, og nytt håp for at vi kan lykkes. Det er bare litt vanskelig å finne motivasjon og håp etter alle nedturene vi har vært igjennom, det føles litt for uvirkelig at det skal kunne gå an. Men mirakler skjer, og noen må prøve lenger og hardere enn andre før de til slutt lykkes. Kanskje er vi blant dem?
Vi håper at 2015 kan bringe noen små føtter inn i vårt hus - som rommer masse kjærlighet, overskudd og ikke minst ledige rom. Kanskje 2015 blir vårt år?

Jeg vil ønske alle ufrivillig barnløse lykke til på den tornete veien - og håper at mange av oss får oppleve å bli gravide (og helst bære frem barn) i 2015. Tvi, tvi for oss alle! Husk at vi er mange i samme båt, selv om historiene våre er vidt forskjellige. Godt nytt fruktbarhetsår!