søndag 7. desember 2014

Artikkel om oss i Ønskebarn-bladet

Etter at vi stor frem i radio, så har det faktisk vært noen flere saker om det samme emnet i media.
KK hadde en artikkel om emnet, og Ønskebarn har nevnt dette i flere sammenhenger i løpet av høsten. Det er jeg så glad for! Det varmer i hjertet mitt. Vi sto frem i Norgesglasset og fortalte om vår historie, og det faktum at ikke alle lykkes med assistert befruktning. Radiointervjuet, samt det at jeg skriver om dette emnet her på bloggen, gjorde at foreningen Ønskebarn - foreningen for fertilitet og barnløshet, ønsket å skrive en artikkel om oss i bladet sitt. Vi er begge to veldig glade for å kunne bidra! Artikkelen kom nå i desemberutgaven, og alle medlemmene skal nå ha fått bladet i postkassen, eller de kan lese det på nettsiden. I artikkelen forteller vi om hvordan det føles når man gang på gang ikke lykkes med forsøk. Hvordan det er å omgås andre, som har barn, eller venter barn. Hvordan man søker informasjon, og prøver og finne nytt håp. Vi prøver å sette ord på alt det som er så vanskelig å snakke om. Håpet er at det skal bli litt lettere å snakke om ufrivillig barnløshet, både for dem som er rammet og for dem rundt.

tirsdag 2. desember 2014

Adventstid

Adventstiden er en tid fylt med forventning og glede, og for mange mennesker er den ensbetydende med mange aktiviteter med barna. Det er det for meg også, men det er hele tiden med andres barn. Man kan føle seg litt tom når man går hjem, og huset er stille. Det betyr ikke at jeg ikke gleder meg sammen med andres barn. Jeg koser meg stort sammen med dem, men tomheten blir desto større når jeg kommer hjem.. Vi inviterer folk sjeldnere hjem til oss enn tidligere, og vi blir sjeldnere bedt hjem til andre. Vennene våre har barn, og er opptatt med barn, jobb og andre venner med barn - det er lett å bli isolert som barnløs. Man må virkelig ta seg på tak, og planlegge godt. Det er iallfall min erfaring. Det er jo så hyggelig når man først får det til! Jeg lurer på om jeg orker å fylle huset med venner og andres barn til juleverksted.. Jeg kommer til å kjenne på en vond misunnelse, samtidig som jeg kommer til å ha det veldig fint. Etterpå vil jeg komme til å kjenne på et slags vakuum, eller tomhet, når alle har dratt. Men det er vel verdt det? Er det ikke?