torsdag 22. juni 2017

Fryseforsøk avbrutt



Dessverre overlevde ingen av eggene våre opptiningen. Det er veldig leit, men vi hadde iallfall en fin familie- og ferietur. Dette var, iallfall sånn det ser ut nå, vårt siste forsøk med mine egg - da mine egg er så få, og i så dårlig forfatning, at det er små sjangser for at det skal bli barn av dem. Det vil bare være en stor påkjenning for meg, og oss, og gå igjennom et ferskforsøk en gang til. Vi brukte jo 8 ferskforsøk på å få sønnen vår... Nå skal vi nyte tiden med ham, og la det hele synke inn. Det verste med det hele er egentlig at håpet vårt brast. Vi hadde to fine egg på frys, to håp. Det var så deilig å leve i håpet. Vi kan velge å akseptere at vi har et barn - og det kan vi jo sikkert leve godt med. Vi kan bli fosterforeldre, eller vi kan reise utenlands igjen - denne gangen for eggdonasjon. Noe som er forbudt i Norge, og som det er mye snakk om (og mange har sterke meninger om) i media for tiden i forbindelse med ny bioteknologilov.

Men nå skal vi nyte, og undre oss over, at vi faktisk har et barn. For det er ingen selvfølge, det er helt utrolig faktisk! Takket være medisinsk hjelp, samt hard jobbing fra vår side, så er vi en familie.

Ikke gi opp for tidlig - følg hjertet.
God sommer!

tirsdag 13. juni 2017

Igang med medisinering!

I går begynte jeg med medisinering forut for fryseforsøket vårt. På morgenen tar jeg Hjertemagnyl/Albyl-E (blodfortynnende) og Prednisolon (immundempende). I går satte vi også eggløsningssprøyten Pregnyl 5000ie. Den eneste sprøyten jeg behøver å sette denne gangen.  

Nå er det bare å vente på søndagen, og beskjed om hvordan det har gått med opptiningen. Stemningen er foreløpig avslappet:-)

Da er vi igang med fryseforsøk

Vi skal ha fryseforsøk i naturlig syklus, og jeg slipper dermed masse medisinering. Hurra!
Vi har ett fryseforsøk bak oss i styrt syklus, samt at vi har vært igjennom hele 8 ferskforsøk med lang nedregulering (hvorav 2 avbrutte etter egguttak), før vi endelig ble foreldre - så jeg har tilført kroppen mye medisiner. Men denne gangen er alt annerledes. Jeg har et barn allerede, som gjør at det føles litt lettere psykisk. Jeg slipper både nesepray, tabletter i forkant av tining, samt at jeg slipper alle sprøytene! Foreløpig er jo dette lett som en plett! :-)

I dag var jeg på ultralyd for å sjekke slimhinnen, og alt så veldig bra ut. Allerede på torsdag begynner jeg med medisinering! På søndag skal de tine eggene..., så ringer de oss i løpet av dagen for å fortelle hvordan det går - det blir nervepirrende. Men det går som det går. Egginnsett blir evt. dagen etter, mandag.

Vi tar det som en liten ferietur, og skal kose oss så mye som mulig:-)


fredag 9. juni 2017

Søskenforsøk i juni

Vi lyktes endelig med å bli foreldre i 2015, og nå har poden snart rukket å bli 1,5 år. Siden vi var så utrolig heldige på det siste forsøket vårt, ved Maigaard Fertilitetsklinikk da Magnus ble til, at vi til og med fikk to embryoer på frys - så er det nå på tide med søskenforsøk. Her er det mange fallgruver dessverre.. Mye som kan gå galt i løpet av prosessen med å tine opp eggene,  evt. innsett og deretter ruging. Dette er et bonusforsøk, vi er kjempeheldige som har fått denne muligheten - og det er absolutt ingen garantier for å lykkes. Så jeg tar det hele med stor ro - og er lykkelig over at jeg har min sønn. Men de to embryoene i fryseren i Danmark må få en sjangse. Det blir en spennende tid fremover.

søndag 31. januar 2016

Vi har blitt foreldre!

Endelig! Etter 6 års prøving så er han her! 
18.12.2015 så ble lille Magnus født. Han er en lang og sterk baby, født 9 dager over termin. Han var 4100 gram og 55 cm lang. Han har masse mørkt hår og et våkent blikk. Inntil videre er han en ganske rolig baby, han smiler stort, og i dag lo han til og med. Han viser også et ganske sterkt temperament, særlig når maten uteblir noen sekunder:-) Nå er han blitt 6 uker og vi storkoser oss. 
Nå er vi en liten familie, tenk at det skulle skje..

Vi er så glade for at vi ikke gav opp! Det har vært en utrolig tøff prosess. Vi har vært igjennom veldig mange nedturer underveis, men vi kom styrket ut av det som individer og som par. På veien har vi lært mye, som vi skal ta med oss videre i livet. Det er virkelig ingen selvfølge å få barn, og det er viktig å starte i tide. Ikke vent for lenge! 

onsdag 2. desember 2015

Bare 1 uke til termin!

Ja, nå er det bare 1 uke igjen til termindatoen. Det føles ganske uvirkelig, men det er altså ingen tvil - magen er stoooor og det er en aktiv krabat inni der. Vi er veldig spente, og gleder oss masse. Regner med å gå over termin, så her er det bare å nyte de siste dagene så godt det lar seg gjøre. Formen er faktisk bedre enn på lenge, siden rygg og bekken ble mindre vonde når lillegutt festet hodet i bekkenet. Det er også blitt mye lettere å puste. Alt dette føles godt. Søvn er det så som så med, men jeg ser på det som en øving - regner med krabaten vi venter har sin egen døgnrytme i begynnelsen:-)
Tenk at jeg skulle få oppleve å vente på baby i adventstiden, årets fineste tid. Helt herlig:-)

Adventstiden er en tid for oss alle, men den kan føles ekstremt tung for dem som er ufrivillig barnløse. Det er jo på mange måter barnas tid, med mange aktiviteter for barnefamiliene. Man føler seg lett utenfor, og det kan være tungt å ikke få dele sine gleder med et barn. Få videreføre sine beste barndomsminner og -gleder. Jeg har pleid å trosse sorgene og arrangert juleverksted hvert år, med eller uten barn. Det er sosialt og hyggelig, og det er viktig å ikke isolere seg for mye - noe som er veldig lett å gjøre. Så får man heller kjenne litt på sorgen og ensomheten etter sammenkomsten.. Jeg tror det er viktig å gi seg lov til å kjenne på alle følelsene.

God adventstid til dere alle.

torsdag 12. november 2015

Uke 36

Svangerskapsuke 36 og kun 1 måned til termin! Alt har forløpt som det skal, og ingen komplikasjoner har oppstått. Jeg er sykmeldt og kan lytte til kroppen, og da går alt så mye bedre. Jeg nyter denne tiden, selv om det også er slitsomt. Dette har vi ventet så lenge på, og klarer bare å glede oss over at vi endelig har lykkes. Det blir magisk å få møte lillegutt.. Vi kan nesten ikke tro det er sant, men vi kjenner jo tydelige bevegelser, og vi har jo sett ham på ultralyd. Magen vokser og dagene flyr avgårde! Trodde aldri det skulle gå så fort.. Det aller meste er klart her hjemme, vi har vært så ivrige og har vært tidlig ute med innkjøp. Vi tenkte at nå koser vi oss med dette, og hvis det mot formodning ikke skulle gå bra, så får vi selge det igjen. Vi har kjøpt veldig mye brukt, og har også arvet masse klær og utstyr av alle vennene vår som har barn. Og det kommer godt med når man har brukt så mye penger på å lage barn! Det er ingen spøk å oppleve ufrivillig barnløshet. Det er en stor sorg, og det er ekstremt vanskelig å sette strek for prøvingen. Det er også tungt å oppleve at andre overhodet ikke forstår. Man må ha kjent det på kroppen for å forstå hvordan det føles.